Angelina er svært lett å bruke, og alle kan klare det.
Jeg har holdt kurs i Angelina for ledere i ”arbeidstuer for barn og ungdom”. Har også holdt kurs for folk som ikke er vant til å sy på maskin (da lagde vi postkort).
Angelina er løse fibre, laget av polyester. Når vi stryker på dem, smelter de sammen i hverandre til en flat, glatt, sammenhengende overflate (et ’’nonwoven’’ stykke).
Angelina tåler også lett håndvask (det er en fordel å bruke tyll over Angelinaen når det er bruksting som kansje vil bli vasket. Bruk da sort tyll, ikke billigste kvalitet. Den som koster noen kroner mer, tåler lett stryking. Det er lurt å stryke tyllen lett før den legges oppå Angelinaen).
Det finnes to forskjellige typer Angelina, en vanlig, og en ”crimped” (den er litt kraftigere, og ser nesten ut som om det er brukt en ”kreppetang” på den).
De fåes kjøpt i samlepakker med flere farger i hver pakke, eller enkle pakker med bare en farge.
Til min løper (klikk på ''løper''), (Mønster er å få kjøpt i quiltebutikker, du kan evt etterlyse det i din quiltebutikk), har jeg brukt den vanlige typen, en enkelt pakke med gull (det er for lite av hver farge i samlepakkene, men du kommer veldig langt med en slik enkel pakke, det holder rikelig til prøving og feiling først).
Ørlite sølv har jeg også brukt, men det går like fint med bare gull.
(Samlepakkene er veldig fine til andre prosjekter, men akkurat her blir det for lite av en farge)
Angelinadelen på løperen er svært enkelt laget, det ligger fargerikt stoff under Angelinaen, det er med på å få Angelinaen til å skinne i mange farger.
Det er så dekket med sort tyll. Biasbåndene (slike som en bruker til blyglassteknikk), ligger oppå tyllen, og er mest til pynt)
Fargen og glansen til Angelina forandrer seg etter hvor lenge en stryker, og varmen på jernet. Jo mer varme / lengre stryketid, jo gråere og mattere blir Angelinaen.
Derfor er det viktig å ikke stryke for lenge, heller starte litt forsiktig, og stryke mer om nødvendig. 3-5 sekunder er vanligvis passe. Strykejernet skal stå på ull / silke.
Bakepapir brukes til å skjerme både strykejern og underlag.
Ikke vær redd for å måtte kaste de første prøvene, en kan ikke lære uten å ta noen sjanser først.
(eller ”bake kake uten å knuse noen egg” ???????? J)
Fargene kan også blandes (da blandes fibre i forskjellige farger utover før du smelter dem med strykejernet)
Legg et ark med bakepapir på strykebrettet, spre Angelinafibre utover. Ikke så tykt lag. (Jeg tror mange gjør den feilen at de bruker for mye Angelina). Her kan du prøve deg frem, start med lite, og prøv med tykkere lag etter hvert. Det er mye oppi en pose, og det gjør ingenting om du må kaste de første prøvene.
Dekk Angelinaen med et nytt ark med bakepapir. Stryk så lett i 3-5 sekunder (jernet på ull / silke). La bli litt kaldt, løft på arket og se om fibrene har smeltet sammen til en glatt overflate, uten løse tråder. Løse tråder i kantene bare klipper du bort.
Ferdig smeltet Angelina kan både klippes og skjæres i.
Hvis du har brukt litt tykt lag, slik at det ikke er smeltet sammen på baksiden, kan du snu Angelinaen, dekke med bakepapir, og stryke forsiktig på baksiden også.
For å feste Angelinaen til stoffet, festes den først med noen knappenåler, evt dekk med sort tyll (hvis det ikke er bruksting som skal vaskes, er det ikke nødvendig med tyll). Sy / quilt oppå Angelinaen, gjerne med stoppefoten.
Lykke til.
Ps, hvis du vil se mine andre mønstre, bruk søkefeltet øverst til venstre, og skriv mønster.